Statorstaver består vanligvis av to rader med stolper-type som består av flere tråder som er koblet parallelt. Sirkulasjonsstrøm forårsaker ujevn temperaturøkning mellom trådene og genererer tap. For å redusere sirkulerende strømtap bruker statorstenger ofte Roebel-transponeringsteknologi (se delen om kjerneteknologi for detaljer). For ytterligere å redusere sirkulerende strømtap, er beregninger basert på mekanismen for sirkulerende strømgenerering nødvendig, og programvare for å optimalisere transponeringsdesignet til statorstenger i store hydro-generatorer er utviklet. Statorstangens parallelle leddstrukturer til hydro-generatorer har hovedsakelig to typiske typer: klemmetype og elektrisk skjøttype. Statordiameteren til klemmestrukturen er omtrent 7 % større enn den for den elektriske skjøtstrukturen, og sveisearbeidsbelastningen er større.
Metoder for å forbedre endestrøm-bærekapasiteten til statorstenger gjennom strukturell design inkluderer behandling av anti-koronalag med lav-motstand og høy-motstandsanti-koronaenheter på stangkroppen. En metode for å karakterisere hovedisolasjonsdegraderingen til generatorstatorstenger basert på polarisasjonsstrøm og de-fangestrøm kan brukes til å evaluere etter-herdings- og degraderingstilstanden til isolasjon under termisk stress.
Studiet av det elektriske feltet i statorstangens isolasjonsstruktur til høyspenningsmotorer krever analyse av den elektriske feltfordelingen i sporene, det indre skjoldet og endene. Forskning viser at det høyeste potensialet til anti-koronalaget i isolasjonsstrukturen av spalten-type er tilnærmet lineært positivt relatert til overflateresistiviteten til anti-koronalaget og stangspenningen, og tilnærmet lineært relatert til kvadratet på den aksiale lengden av luftgapet mellom avstandsstykkene. Ved å sammenligne isolasjonsstrukturer av spor-type og bølgeplate-type, er det høyeste potensialet til anti-koronalaget betydelig lavere ved bruk av bølgeplater på siden enn ved bruk av avstandsstykker.
